17. mai-feiringen

Skole in Frognerveien, Norway

17. mai-feiringen har sin spesielle historie i hovedstaden, hvor den utviklet seg i skjæringspunktet mellom statsmakten (Stortinget) og åndslivet (Universitetet). Det første forsøk på å lage en nasjonal fest ble gjort ved Grunnlovens 10-årsdag 1824. Stortingsrepresentantene sluttet begeistret opp om tanken, men bøyde lydig unna for motstanden fra unionskongen Karl Johan. Festlighetene ble derfor begrenset til Studentersamfundet og privat feiring på skjenkestedet Punschebollen i Frognerveien. I 1825 ble dagen markert ved private sammenkomster og ved flagging fra skip på havnen, men året etter advarte kongen embetsmennene mot å delta i noen form for feiring. I 1827 holdt Stortinget festmiddag. Stattholderen, som ikke hadde hevdet kongens syn, fikk avskjed samme år. Året etter møtte Karl Johan selv opp i Christiania, forsterket garnisonen og fikk Stortinget med på en enstemmig beslutning om at dagen ikke skulle feires. 17. mai 1829 – da dagen falt på en søndag – ble det igjen holdt fest i Studentersamfundet. At dagen skulle bli særlig minneverdig nettopp dette året, skyldtes tilfeldighetene som førte til militær innblanding og det beryktede Torvslaget. Neste år ble 22 personer arrestert i løpet av formiddagen. Men dette vellykkede inngrep fra myndighetene var den siste offentlige motstand mot feiringen inntil den tyske okkupasjonen i 1940-årene. 17. mai 1833 talte Henrik Wergeland

Type:
Skole

Where:
Frognerveien, Norway

Coordinates:
59.92°N, 10.72°E

More places nearby

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.