Hamar Jernbaneområdet

Kulturhistorisk landskap in Norway

Grundsetbanen kom til Hamar i 1862. Etter at den ble forlenget nordover ble den hetende Rørosbanen. Hamar var da som nå en terminal for Rørosbanen. Byen ble etter hvert også en viktig og stor stasjon på Dovrebanen. Hamar var en stasjon som måtte håndtere to sporvidder, smalspor til Østerdalen og normalspor mot Eidsvoll. På grunn av diskusjonen omkring sporvidde og kostnader ble Hamar et viktig knutepunkt i omlastning av gods og bytte for persontrafikk, samt lokalisasjon av vedlikeholdsfunksjoner for vogner, lokomotiver og annet materiell. Første del av de som vi i dag kjenner som Dovrebanen, strekningen Hamar til Eidsvoll, ble åpnet i 1880, og i 1896 var banen ferdig til Otta. Dette gjorde Hamar til en enda mer sentral by for eksport av landbruksvarer fra omlandet og industrivarer, i sterk konkurranse med de øvrige Mjøsbyene som hadde kommet til. I motsetning til mange andre industribyer var ikke Hamar avhengig av elvekraft for å opprettholde industrien. Den verneverdige bygningsmassen på området er en del av et større kulturmiljø, og består av flere driftsbygninger oppført i murstein og infrastruktur både for Dovrebanen og Rørosbanen. Området ble tatt i bruk som jernbaneareal på 1860-tallet og bygningene har et historisk spenn fra da og frem til 1920 – årene. Stilartene historisme, sveitserstil, funksjonalisme og modernisme er representert i bygningsmiljøet. Som industrimiljø

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

60.79°N, 11.09°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.