Lillehammer Sentrum Storgaten

Kulturhistorisk landskap in Norway

Storgata og de gamle ferdselsårene som Gamlevegen og Vinterbrøyta er en del av den overordnete strukturen for kommunikasjon og transport som var med på å legge grunnlaget for Lillehammer. Det samme gjelder den viktige ferdselen fra vann til fjell og utmark via Sundgata, Vinterbrøyta og Gamle Norseterveg. De industrielle mulighetene som lå i vannkraften i Mesnaelva var et viktig utgangspunkt for plasseringen av den nye innlandsbyen. Kraftkrevende industri ble lagt langs Mesnaelva. Ovenfor Storgata og nord for Mesnaelva ligger bygningene til Mesna Bruk. Det er fem bevaringsverdige trehus i området. To bygninger mot Lilletorget er fra før 1850 og plassert i tilknytning til Gamlevegen. Industribebyggelsen er viktig for miljøet. To store produksjonsbygninger er oppført på 1800-tallet og senere påbygd på midten av 1900-tallet. De er eksempler på store industribygninger langs Mesnaelva, og fasadene mot elva er derfor viktige å ta vare på. Sør for Mesna Bruk ligger Brenneriet fra 1842. På nedsiden av Storgata ligger teglsteinsbygningene til Lillehammer Aktiemølle og nedenfor den, Gudbrandsdalen Uldvarefabrik. Til å begynne med vokste Lillehammer sakte. Fra byen ble opprettet og helt opp til 1912 skjedde byveksten etter de planene som ble trukket opp ved grunnleggingen i 1827. Byplanen, av amtskonduktør Buchholz, la ut den fremtidige byen i form av et rent rutenettmønster, fire kvartale

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

61.12°N, 10.47°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.