Herregårdslandskapet på Lade

Kulturhistorisk landskap in Norway

Langs nordsiden av Ladehalvøya er det bevart fire, mer eller mindre, komplette storgårdsanlegg fra første del av 1800- tallet. Disse, Ringve, Leangen, Devle og Lade, har også gått under betegnelsen «lystgårdene på Lade». I tillegg inneholder området også enkelte andre anlegg, slik som den meget godt bevarte sveitserstilvillaen Rognli og flere mindre gårdsanlegg. I miljøet inngår også det store, kompakte sinnssykehus-anlegget Rotvoll (fra 1872) og det mer paviliongmessige Østmarken (fra 1916). På gården Ringve, og mellom denne og Østmarken, ligger Trondheims botaniske have. Lade gård Lade gård var i middelalderen sete for Ladejarlene, og var derfor et viktig maktsentrum i nasjonal målestokk. Da Olav Tryggvasson grunnla Nidaros og tok opphold der ble Lade gjort til kongsgård. Ladejarlen kom noen år seinere tilbake, men ble igjen fordrevet og lagt under kongen av Olav den hellige i 1015. Lade gård fortsatte å være krongods inntil det ble lagt under Bakke kloster senere i Middelalderen. Etter reformasjonen ble Lade ved makeskifte med kronen 1574 overtatt av Hans Ovesen Rød, som gjorde den til adelig setegård. Lade gård har byttet eiere mange ganger. I 1809 ble gården kjøpt av Hilmar Meincke som oppførte dagens bebyggelse i 1811. I 1917 kjøpte Trondheim kommune Lade gård. Fra 1922–60 hadde Norges lærerhøgskole tilhold på Lade. I1963 overtok Sosialhøgskolen i Trondheim, som flyttet u

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

63.45°N, 10.46°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.