Kongsberg Sølvverk kulturmiljø

Fredet kulturmiljø in Norway

Kongsberg Sølvverk (1623 – 1958) var Norges første bergverk i varig drift. Verket var i eldre tid Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Ved Kongsberg Sølvverk kan en se spor etter mer enn 300 års gruvedrift etter sølv og kobber. Driften var av stor lokal, regional og nasjonal betydning. Området preges av det store gruvefeltet med de mange skjerpene (steder hvor det er gravd eller sprengt for å finne malm), gruveåpningene og tipphaugene på dagoverflaten over det store underjordiske gruvesystemet og et omfattende dam- og rennesystem med 50 dammer, 80 demninger og 50 km med vannrenner. Til sammen ble det produsert 1350 tonn sølv, i tillegg til en del kobber som, sammen med hoveddelen av sølvet, for det meste gikk til produksjon av mynter. Da aktiviteten var på topp i 1770 arbeidet det over 4000 mann ved Kongsberg Sølvverk. Rundt 2000 bønder var sysselsatt med skogsarbeid og hestekjøring i tilknytning til gruvedriften. Sølvverket hadde en viktig økonomisk betydning for sysselsettingen og for forbruket av varer og tjenester. Kongsberg vokste rask og hadde i 1769 over 8000 innbyggere og var dermed Norges nest største by etter Bergen. Sølvverkets lønnsomhet varierte sterkt, blant annet på grunn av at sølvforekomstene var uregelmessige og at gruvedriften var teknisk svært krevende. I 1805 ble gruvedriften innstilt etter flere år med fallende sølvforekomste

Type:

Fredet kulturmiljø

Coordinates:

59.67°N, 9.59°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.