Yttersida av Senja

Kulturhistorisk landskap in Norway

Senjakysten karakteriseres av dype fjorder omgitt av fjell med høyder mellom 600 og 1000 meter. I skalden Einar Skulasons sjømannsvers fra 1100-tallet beskrives Senjakysten slik: «Opt er men klofid Senju», som betyr «Senjakysten er ofte kløyvd». Langsetter fjordene finnes smale strandflater som har gitt grobunn for husdyrhold og stedvis åkerbruk. Fiske og fangst av sjøpattedyr har vært av avgjørende betydning for bosettingen, og rett utenfor kysten finnes hundrevis av fiskegrunner som har vært et viktig grunnlag for hjemmefiske. Lenger ute i havet finnes grunne havområder eller fiskebanker, med store fiskebestander. De store marine ressursene kombinert med tilgangen på brukbart beiteland har gitt en enestående stabilitet i bosettingen over flere tusen år. I fjordene og havsvikene finnes nedgravde hustufter fra steinalderen i klart markerte strandvoller. Dette har vært solide konstruksjoner og kan tyde på vinterbosetting under innsiget av skrei i mars og april. På de samme stedene finnes også et stort antall hustufter og nausttufter fra jernalderen og gårdshauger fra middelalderen. Hustuftene fra jernalderen er imponerende store, opptil 45 meter lange og svært tydelige, med veggvoller, innganger og avdelte rom for husdyr og mennesker. Senjakysten har også spor etter sjøsamisk og reindriftnomadisk bosetting i eldre og yngre tid. I et fjellpass mellom Tverrfjellet og Sørfjellan på

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

69.28°N, 17.14°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.