Blaafarveværket

Kulturhistorisk landskap in Norway

Den sørligste delen av landskapet danner avslutningen av den brede oppdyrka dalen langs nedre del av Simoa. Haugfossen markerer et skille mellom jordbrukslandskapet i nord og den smalere dalen med delvis skogkledde bratte dalsider de siste kilometerne før Simoa renner ut i Drammenselva ved Åmot. På sørsida av elva ligger Fossum, som må ha vært den største gården i området lenge før Blaafarveværket ble anlagt. De to tunene på Fossum og Nyfossum ligger på et platå 110 moh., omgitt av et sterkt nedskåret ravinelandskap. På nordsida av elva er Kopland den nederste gården i et stort sammenhengende jordbruksområde som strekker seg langt inn i Sigdal kommune. Området mellom Haugfoss og Skuterudflata er et markert skogkledd åslandskap med Hoggvarden 437 moh. som det høyeste punktet omtrent midt på. Åssidene er til dels svært bratte. Den nordligste delen er kalt Gruveåsen eller Skuterudåsen, og her ble det funnet malm i 1772. Forekomsten var drivverdig. Den første tida ble malmen utvunnet fra åpne dagbrudd. Seinere foregikk utvinningen i underjordiske gruver. Funnet av koboltholdig malm var grunnlaget for at Det Kongelige Modumske Blaafarveværk ble etablert i 1776. Den blå koboltfargen var svært ettertraktet på det internasjonale markedet. I deler av perioden 1773–1898 var Blaafarveværket en av verdens største koboltpigmentprodusenter. Fargen ble benyttet i papir­, porselens­ og glassin

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

59.95°N, 9.88°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.