Høg-Jæren

Kulturhistorisk landskap in Norway

Landskapet kan dels beskrives som et dødislandskap, dels som et rolig og bølgende morenelandskap. Høyderyggene innenfor området er endemorener fra det siste store breframstøtet på Jæren. Flere smårygger av grus og stein, dannet under siste del av isavsmeltingen, demmer opp for utallige små og større vann. Til forskjell fra dal- og heilandskapet lenger øst, finnes lite fjell i dagen. Synesvarden er det høyeste og eneste massive fjellet (359 moh.). Gras, lynghei og myr, og større og mindre steinblokker, danner en mosaikk sammen med småvann og enkelte innslag av planteskog. Heiområdet er typisk for det tradisjonelle åpne beitelandskapet på HøgJæren. Slik så også Låg-Jæren ut før oppdyrkingen skjøt fart i siste halvdel av 1800-tallet. Dette landskapet kalles gjerne i dag «den siste store rest av det brune Jæren». Dette lyngheilandskapet ble utvikla som et resultat av behovet for fôr til husdyra gjennom hele året, i et samspill mellom brenning, slått og beite. Lyngheidrifta var kjent allerede i steinalderen, men brer om seg fra slutten av bronsealderen. Dette medførte at området begynte å bli skogfattig allerede for 3500 år siden; bare 30 % av vegetasjonsdekket var da skog, resten var lyng- og grashei. I jernalderen skjer det en ytterligere intensivering av bruken av heiområdene på Høg-Jæren. Lyngheia er menneskeskapt og dette området rommer også synlige spor etter bruken av landska

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

58.62°N, 5.79°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.