Stamsund

Kulturhistorisk landskap in Norway

Utviklingen av Stamsund startet med gjestgiveribevilgning og handel i 1796. I 1831 ble fiskeværet etablert og etter at Julius Marencius Johansen kjøpte hovedeiendommen i Stamsund begynte en rivende utvikling. Stamsund var på den tiden et selvforsynt lokalsamfunn blant annet med egen sparebank, post, telegraf, rådhus, brannstasjon, hotell og flere butikker. Her er det rorbuer, væreierbolig, lagerbygninger, fiskefabrikker, og andre fabrikkbygninger som var, og fortsatt er, tilknyttet produksjon av sjømat. Det lange kaianlegget som stod ferdig i 1926 gjorde det lettere for store båter å legge til kai og det førte til at Stamsund ble et stopp for Hurtigruten og ekspansjon av produksjonen. Stamsund er et typisk Lofotvær, hvor bygningsstrukturene og bygningstypene med deres innbyrdes eiendomsmønster er strukturert etter de naturgitte omgivelser og basert på produksjonsvilkår. Mønsteret og stilkarakteren er variert og sammensatt og knyttet til funksjonsmangfoldet innenfor fiskeværssamfunnet. Hovedveien J. M. Johansens vei som går gjennom kulturmiljøet som inneholder alt fra små stuer til hybelhus, butikker og hotell. Ved kaia er det væreierboligen med hageanlegg og allé som fortsatt dominerer sammen med industribygningene og fiskeoljetanken aller ytterst. De rødmalte rorbuene ned mot sjøen viser hvordan fiskerne ble innlosjert. Faglige råd for forvaltning Generelle råd De etterfølgend

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

68.12°N, 13.85°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.