Haugesund Sentrum

Kulturhistorisk landskap in Norway

Da sildefisket langs Karmøykysten og sletta tok seg opp rundt 1830 ga grobunn for bebyggelse langs Smedasundet i Haugesund. Den første bebyggelsen her var rettet mot sundet, og har preg av å vokse nærmest organisk ut fra havnevirksomheten. Typiske trekk ved denne bebyggelsen er at den har langside mot sjøen, er oppført i bordkledd bindingsverk og har to fulle etasjer. Det var god plass mellom bygningene og ofte bryggekant mellom huset og sjøen. Denne måten å utnytte arealene på var plasskrevende, noe som etter hvert førte til fortetting ved at det ble bygget nye sjøhus på tvers mellom de opprinnelige på langs. Den første reguleringsplan for Haugesund ble godkjent av kongen i statsråd i 1854, denne ble imidlertid som papirbestemmelse å regne. Etter at Haugesund ble ladested ble det utarbeidet en ny reguleringsplan av G.N. Tausan, som ble godkjent i 1957. Den nye reguleringsplanen gjaldt for sentrum på fastland, Risøya og Hasseløy, og planla at bebyggelsen skulle utvikle seg i form av et rutenett. I planen ble ei gate, som senere fikk navnet Torggata, planlagt noe bredere enn de andre gatene. Hensikten var at denne gata skulle kunne stoppe eventuelle bybranner. Fra før var det lite bebyggelse og få gater i Haugesund. Det var Smedasundet som var byens naturlige «hovedgate», og det meste av den eksisterende bebyggelsen lå langs sundet. Utover andre halvdel av 1800-tallet utviklet S

Type:

Kulturhistorisk landskap

Coordinates:

59.41°N, 5.27°E

Explore this and over 1.8 million other heritage records on Fornland, the free map of cultural heritage across northern and central Europe.